Krigen i Ukraina har av naturlige grunner daglig fått stor oppmerksomhet siden februar. Dette fører til at mange betydelige hendelser og utviklingsprosesser fra for eksempel Sør-Afrika har fått begrenset oppmerksomhet i dagspressen. Vi som arbeider i Impande leser daglig sørafrikanske aviser og vil i det følgende formidle noen glimt fra landets utvikling.

Flom med store skader

I april satte et enormt tre-dagers regnvær inn i Durban-området. Slike enorme regnvær fører til flom, og treffer spesielt østkysten med 20-30 års mellomrom. Under en slik flom regner det like mye på noen dager som det gjør i Bergen i løpet av året. På grunn av klimaendringene frykter man at disse regnskyllene vil bli stadig hyppigere. Denne gang druknet 480 mennesker og ca. 2000 hjem ble totalt ødelagt. Skadene var størst blant de fattige. Mange bor i skur som ofte er plassert i bratte hellinger. Regnværet utløser jordskred og tar med seg både hus og folk på sjøen. Mange er savnet og ikke funnet igjen.

Håp som brister

«Endelig er vi kvitt den korrupte Zuma», sa folk da president Ramaphosa tok over i 2018. Ramaphosa lovet å rydde opp i den omfattende korrupsjonen i landet. Han satte ned en offentlig granskningskommisjon for å finne ut av hvordan det store statsranet, «State Capture» kunne finne sted under Zumas regjeringstid (2008-2018). Delrapporter fra denne Zondo-kommisjonen kommer på rekke og rad. Historien om hvordan tre indiske brødre, Gupta-brødrene, fikk stor makt over statsapparatet, kunne vært en underholdende TV-serie. De sitter nå i fengsel i Emiratene, og Ramaphosa kjemper for å få dem utlevert til Sør-Afrika.

Ryddejobben til Ramaphosa har vært omfattende og har så langt avslørt at korrupsjonen under Zuma var mer omfattende enn noen kunne ane. I mellomtiden har Ramaphosa den siste tiden selv havnet i en skandale. Han har en stor dyrefarm i den nordlige delstaten Limpopo, hvor han i 2020 ble frastjålet ca. 4 millioner dollar i kontanter. Det hevdes at han betalte medarbeidere for å tie og legge lokk på saken. Saken ble ikke meldt til politiet.  Nå i mai kom saken ut i offentlighetens lys og mistanken om hvitvasking av penger har spredd seg. Selv hevder han at dette er en drittpakke plassert av Zumas allierte. Men så langt har han ikke presentert overbevisende informasjon om hvorfor han oppbevarte så mye kontanter på sin farm.

En skuffet ungdomsgenerasjon

De som er født etter apartheid-regimets fall i 1994 blir kalt «den frifødte generasjon», «the born-free-generation». National Youth Day feires den 16. juni i Sør-Afrika, en dag for å hedre ungdommers politiske engasjement og for å se framover mot et progressivt og rasismefritt Sør-Afrika.  Man drømte i 1994 om at Sør-Afrika skulle bli et foregangsland i Afrika. Etter pandemien og de voldsomme opptøyene forrige sommer slår imidlertid bildet av regnbuenasjonen Sør-Afrika dype sprekker. Arbeidsledigheten blant ungdom er opp mot 50%, ulikheten er økende og kriminaliteten er utbredt. Svarte har stor politisk frihet, men liten økonomisk frihet. Det innskrenker deres liv betydelig.

Disappointed youthNå etter år med skandaler av høyt profilerte politikere, kombinert med små framganger i spørsmålet om sosial klasseutjevning, brer det seg en apati i den frifødte generasjon. «Vi balanserer på en tynn linje mellom håp og kynisme», uttrykker mange.  Denne generasjonen er nå så stor i antall at den vil kunne bidra til store politiske endringer i Sør-Afrika under valget i 2024.

Innvandring og fremmedarbeidere

Innvandringstrykket fra sentrale deler av Afrika og sørover til Sør-Afrika er stort. Det bor trolig 2-3 millioner illegalt i landet. I tillegg er Sør-Afrika fylt av billig arbeidskraft fra blant annet Zimbabwe, Zambia, Mosambik og Mali. Diskusjoner om innvandring og misbruk av billig arbeidskraft er jevnlig på den politiske agenda. I juni dukket et spesielt fremmedarbeiderproblem opp. Det er ca. 180 000 fra Zimbabwe som blir truet til å miste jobbene sine og bli utvist fra Sør-Afrika. Mange av dem er transportarbeidere. De bor i sine lastebiler og arbeider for gruveselskap og andre industriselskap, de driver transport over landegrenser. «De tar jobbene våre», argumenterer de arbeidsledige i Sør-Afrika. Ramaphosa arbeider naturligvis iherdig for å redusere arbeidsledigheten. Her kan det skaffes jobber til 180 000 sørafrikanere. Disse 180 000 kan følgelig miste alt utkomme til seg og sine familier i Zimbabwe. Dette er ikke Sør-Afrika verdig som rettstat, sier denne gruppes forsvarere. Å gjennomføre politiske vedtak og fordrive denne gruppen vil ikke kunne gjennomføres uten betydelig uro.

Offentlige tjenester under press

Vi i Norge er vant til, og vi stoler på, at offentlige tjenester leveres. Det er på langt nær slik i Sør-Afrika. Derfor ser vi en trend i retning av at folk ordner seg selv på områder der de offentlige tjenester svikter. Der politiet ikke bidrar til trygghet og orden, vokser det fram vaktselskap som tar over. Sikkerhetsindustrien i Sør-Afrika er den tredje største i landet. Når kommunale veier blir dårlig vedlikeholdt kjøper bøndene egne veiskraper og ordner opp.

Fordi energileveransene fra monopolet Eskom er ustabile, tvinger det fram et stort marked for aggregater. På sett og vis kan Sør-Afrika kalles en minimumsstat mht å levere offentlige tjenester, mens vi synes på visse områder å gå i retning av en maksimumsstat.

For tiden er frustrasjonen knyttet til offentlige tjenester størst når det gjelder energileveransene. Eskom gjennomfører jevnlig «load-shedding». Det betyr at strømmen kobles ut i mange distrikt, i kortere eller lengre perioder. Dette for å sikre at man har energitilførsel nok og at hele systemet ikke faller sammen. Eskom, som er et av de ca. 700 statlig eide selskap i Sør-Afrika, er dypt forgjeldet og preget av teknisk svikt, kompetansesvikt og korrupsjons-skandaler. Nå har folk fått mulighet til å levere en viss begrenset mengde egen produsert strøm (for eks. solenergi) til nettet. Dette er tatt imot som gledelig mulighet for mange. Samtidig melder Eskom om at det vil bli utkoblinger på høyeste nivå i tiden framover. Industrien fortviler og forsøker å synliggjøre de omfattende konsekvensene dette vil ha for næringslivet og landets økonomi. Regjeringen synes å være preget av en viss maktesløshet mht til å løse Eskoms gjennomgripende dysfunksjonalitet. Utviklingen av Eskom og andre store statseide selskaper (eks Transnet) vil trolig være fokus i det offentlige politiske ordskiftet i tiden.

 

Skrevet av Rolf Olsen, styreleder i Impande