Isibani har fått forsterkninger 💪🏾

Det er alltid stillere i gatene i rurale Sør-Afrika når det regner. Idag er en slik dag. 21 år gamle Fundisiwe kommer fra dette området, Gcilima, hvor Isibani driver juridisk hjelp til dem som trenger det. Her har hun kommet igang med praktikant stilling som juridisk rådgiver, en stilling hvor hun treffer kvinner som er voldsutsatte, undertrykte og redde. Hun forteller dem om deres rettigheter, og hjelper dem med å navigere systemet for å få hjelp. Men det var ingen selvfølge at hun skulle ta utdanning, jobbe eller ha overskudd til å hjelpe andre.

 

En tøff start på livet

La oss gå tilbake til Fundis barndom. Da hun var liten, døde hennes mor og etterlot henne med far, bestemor og en lillesøster. Lillesøsteren skulle senere flytte ut for å bo hos sin avdøde mors søster. Bestemor ble primær omsorgsperson, og tok tre år gamle Fundi med seg på jobb hver dag; de solgte potetgull i skolegården på den lokale barneskolen. Da hun var fire år gammel, forbarmet en lærer seg over den vesle jenta, og tok henne med inn i klasserommet så hun slapp unna den stekende sola. Her sugde Fundi til seg alt hun kunne av kunnskap, og fikk etter kort tid en skoleuniform i gave fra denne læreren; hun var blitt elev! Skarp som få, og allerede aktiv deltager i timene utmerket hun seg tidlig som en god og kunnskapstørst elev. Fordi familien hennes ikke hadde noen penger, slapp de unna skoleavgiften, og Fundi ble nesten som en blindpassasjer i skolereisen sin. Som 11-åring fullførte hun barneskolen, og fikk plass på ungdomsskolen hvor hun ble uteksaminert med over snittet gode karakterer. Det skulle vise seg å være nyttig da hun bestemte seg for videre utdanning!

 

Utdanning – en drøm som går i oppfyllelse 🧑🏾‍🎓

Som barn drømte Fundi om å bli sykepleier, men da hun valgte historie som fordypning på skolen var det ikke naturlig å gå videre i retning helse og omsorg. Likevel hadde hun et ønske om å jobbe med mennesker, og å kunne hjelpe noen. Juss var forbundet med å være jurist, ikke akkurat en jobb hun trodde kunne bidra med så mye godt for andre. Men det var før hun skjønte hvor mye man faktisk kunne gjøre med juss utdannelse. Hun drømte om å kunne studere juss, og fant ut at University of Zululand i Richards Bay var den skolen hun hadde best sjanse på å komme inn på, men økonomien tillot det ikke. Slik kom det til at hennes engasjerte barneskolelærer nominerte henne som kandidat for stipend fra Impandes utdanningsfond. Fordi både tanken på studier og Impande var ukjente for Fundi, ble hun svært overrasket da hun fikk en telefon om å stille til intervju på Impandes kontor i Port Shepstone. I hui og hast fikk hun kontakt med sin tidligere lærer som gav henne penger til bussen – dermed kunne hun oppfylle drømmen om en høyere utdanning! Universitetet i Zululand aksepterte henne som elev – i en alder av bare 15 år, fire år yngre enn vanlig universitetsalder! Hun var med andre ord skarp nok til universitet, men var fortsatt for ung for egen bankkonto – så finansene måtte bestemor hjelpe med. Fundi forteller:

 

«Da jeg flyttet til Richards Bay måtte jeg klare meg på egenhånd. Jeg tilpasser meg forså vidt enkelt, men får ikke så lett venner. Men jeg klarte meg. Karakterene mine gikk ned første året på grunn av de store endringene, og det var veldig uvant for meg å ikke være best i klassen! Jeg måtte finne meg en hybel et stykke unna universitetet, da det var ikke noe ledig på campus. De plassene hvor jeg hadde råd til å bo var slett ikke trivelige, og mange ble utsatt for ran, overgrep og vold. Om nettene ble jeg ofte liggende våken å høre på lyder ute. Når det ble for mye skriking, roping og skudd flyttet jeg til et annet sted – det ble noen flyttinger på de årene. Fordi veien fra skolens bibliotek og hjem til meg var utrygg, studerte jeg ofte hjemmefra så snart forelesningene var over, til tross for at jeg gjerne ville jobbe i kollokvier. Tredje året kom Covid, og det ble slutt på forelesninger – da flyttet jeg tilbake til bestemor i Gcilima. Jeg jobbet fra sengen min basert på en svært ustabil internettoppkobling. Her hjemme var jeg igjen «hun smarte jenta som trodde jeg var bedre enn alle andre». Bare rike i mitt område blir respektert, og jeg kommer fra en fattig familie; dermed ser mange annerledes på meg, jeg skulle liksom ikke lykkes i livet.»

 

Isibanis kontor i Gcilima

Veien videre 

Fundi har fullført sin bachelor i juss, takket være utdanningsfondet til Impande og Jon Vegars Lervågs minne. Hun har kommet i gang med jobb som juridisk rådgiver ved Isibani, opprettet etter minnet til Jon Vegard. Hun er i gang med en deltids mastergrad i menneskerettigheter ved Universitetet i Johannesburg, og regner med å fullføre denne i 2023. Når jeg spør henne hvor hun ser jeg selv om fem år, svarer hun;

 

«Jeg vil jobbe med lokalsamfunnet. Vil ikke være en «big shot advokat» som er på TV eller noe. Mange i rurale strøk aner ikke hvilke rettigheter de har, så jeg vil gjerne jobbe med å gjøre folk oppmerksomme på det, så de kan vinne fram i rettsvesenet om de ønsker det. Isibani jobber jo med «Genderbased violence» [les: som regel voldsutsatte kvinner], og det passer meg utmerket. Jeg lærer fortsatt, og har god nytte av min leder Neliswa. Historiene her er tøffe å høre på, og kvinner her blir både undertrykte og lever i et svært patriarkalsk samfunn. Jeg blir stadig sjokket over historiene.

En kvinne jeg snakket med har vært utnyttet siden 1994, og har nå kommet i kontakt med oss. Hun har kommet seg bort fra mannen sin, og det var på tide!».

 

Fundi opplever stor mening i å kunne informere undertrykte kvinner om rettighetene deres, og følger gjerne saken helt frem til rettsalen. Det at hun får jobbe med dette tar hun ikke for gitt, og hun ber meg avslutte med en hilsen til dere som støtter Impandes arbeid og utdanningsfondet: «Takk for støtten jeg fikk som student. Jeg hadde ikke hatt penger til hybel eller mat om jeg ikke fikk denne støtten. Jeg er utrolig takknemlig. Min bestemor har alltid skrytt av at jeg ikke maste på henne om penger, så vi har fortsatt et veldig godt forhold. Det hadde nok vært annerledes om jeg ikke fikk denne støtten fra Norge.»

Takk

Vi heier på Fundisiwes videre reise, både som masterstudent og som rådgiver for Isibani. Vi vet at hun kan bidra til å redde liv, og til å forbedre livssituasjonen til mange. Akkurat slik våre givere har gjort det for henne. Takk ❤️