Skuffelse og sinne har preget mange samfunnslag i Sør-Afrika siden Ramaphosa tok over som president i februar 2018. «Hvorfor sier du at du skal ta tak i den omfattende korrupsjon i landet, men tar ingenting umiddelbare aksjoner?», spurte mange.

Ramaphosa svarte at Sør-Afrika er et konstitusjonelt demokrati og jeg vil handle deretter. Det betyr at jeg må først styrke og bygge opp igjen de deler av etterforskings- og rettsapparatet som Zuma forsømte eller la ned. Disse institusjoner skal så gjøre jobben. Nå har det gått nesten to år, og endelig rulles korrupsjonssaker opp på løpende bånd.

Trappevasken i full gang

På slutten av september kom det en stor endring i fokus i flere sør-afrikanske aviser. Korrupsjonsreportasjer fra høringer, anklager og rettssaler ble presentert på rekke og rad. Politiets spesialavdeling for kriminalitet, The Hawks, er tydeligvis rustet opp igjen. Nå skal også de store tas. Folket er lettet og til dels rystet.

Den 30.9. ble den såkalte Asbestskandalen knyttet til generalsekretær i ANC, Ace Magashule, behandlet. Ace er en av de mest sentrale aktørene i hjertet og kjernen av ANC-partiet. Hans stilling er trolig den mektigste i hele landet. Ace var i 2014 delstats- guvernør i provinsen Free State. Det ble inngått en avtale med noen firmaer om fjerning av asbest i en offentlig bygning. Avtalen var i størrelsesorden 150 millioner kroner. Pengene ble utbetalt, men arbeidet som ble utført er i ettertid blitt kalkulert til en verdi av ca. kr 14 mill kroner.

Den 5.10. 20 ble den såkalte Thoshan Panday skandalen behandlet. Alle skandaler får i Sør-Afrika sitt eget slående navn. Skandalen handler om et innkjøp som politiet gjorde i forbindelse med Fotball VM helt tilbake i 2010. Forretningsmannen Thoshan Panday og politioffiser Colonel Navin Madhoe ble denne dagen brakt til retten anklaget for hvitvasking og misbruk av offentlige midler.

Den 6.10 .20 ble Beitibridge skandalen behandlet. Den handler om et gjerde som ble satt opp på grensen til Zimbabwe under Covid-19 avstengingen våren 2020. Dette gjerdet kostet staten 25 mill NOK. Investeringen som ble gjort kostet en brøkdel av det kontrakten viser. Gjerdet som ble satt opp fungerte overhodet ikke. Minister Of Public Works And Infrastructure, Patricia de Lille, måtte denne dagen svare for seg i Parlamentet om hvordan denne saken egentlig ble håndtert.

Den samme dag, den 6.10.20 startet også KwaSizbantu Mission høringen. Dette er trolig en av verdens største misjonsstasjoner. Den ligger nær Krankopf i nordlige deler av KwaZulu Natal. Anklagene går ut på at det i har foregått omfattende misbruk av folk ved stasjonen.

Nevnte fire eksempler er noen av mange saker skandaler som har fått oppmerksomhet i Sør-afrikanske media den siste tiden. Det er også flere fortrolige helt inn i Ramaphosas kabinett som har fått mistenkelighetens søkelys rette mot seg. Den tidligere kassereren i ANC, Zweli Mkhize, blir mistenkt for å ha forvaltet millioner av gaver til bevegelsen på en tvilsom måte. Store beløp som skulle gå til smittetiltak er blitt borte. I dag er Mkhize helseminister og ansvarlig for håndteringen av Covid-19 pandemien.

Ønsker du å følge nærmere med i hvordan landets nåværende opprenskingsprosesser blir håndtert, kan du ta søke Nettavisen NEWS24 eller DispatchLIVE www.dispatchlive.co.za

Hvis du også ønsker å gå dypere inn i hvordan den omfattende korrupsjonen bredte om seg fra 2008-2018, kan du for eksempel lese:

Pieter du Toit’s bok: The Stellenbosch Mafia eller Adriaan Basson’s bok: Blessed by Bosasa.

Hvordan kunne korrupsjonen utvikle seg slik? 

I frigjøringstiden hvor Apartheid ble bekjempet, manglet det ikke på innsikt i hvor farlig korrupsjon kunne bli for Sør-Afrikas utvikling. En av Mandelas nære kampfelle, Oliver Tambos uttrykte det slik: Et korrupt ANC vil bli mye verre enn Apartheid!

Tambo var forresten født i Bizana, nettopp der Impande Foundation i dag opererer.

Det er ofte blitt sagt at frigjøringsbevegelser ikke er rustet til å drive positiv utvikling og styring av et land. De er rigget til å drive opposisjonsarbeid. Vi har en rekke eksempler på at frigjøringsbevegelser, etter at seieren er vunnet, er blitt selvberikende haier. Nettopp dette er det som har skjedd i Sør-Afrika. Men hvordan kunne det skje?

Det er selvsagt mange faktorer som har spilt sammen. De mest katastrofale skjedde under president Zumas regjeringstid fra 2009-2018. Han gikk foran i selvberikelsesbølgen, og ble en modell for hva andre har gjort etter han. Han er nå anklaget for mer enn 700 saker.

Butikk i butikken 

Mange politiske feilgrep satte fart på korrupsjonen. I 90-årene ble det for eksempel bestemt at offentlige innkjøp skulle distribueres til svært mange nivåer i offentlige sektorer. Dessuten ble det tillatt og svært vanlig at politiker og byråkrater, enten selv eller deres nære familiemedlemmer, opprettet egne firmaer.  Dette ville min far, som drev en liten butikk, kalt «å drive butikk i butikken».

Partene i ulike offentlige innkjøp ordner med andre ord slik at de sitter med interesser på begge sider av forhandlingsbordet. Dette kan likne på et lukket mafiavelde. Prosjektbeskrivelsene er omtrentlige, prisene på kontraktene blåses opp, leveransene er slurvete eller totalt fraværende. Overførte penger fordeles deretter i etterkant.

Myndighetspersoner på ulike nivå lærer av hverandre, og tenker: «Nå er det min tur. Jeg vet dessuten så mye om andre offentlige personers disposisjoner. Blir jeg tatt, skal sannelig mange andre tas også».