Den 13. februar 2020 holder Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosas sin årlige tale til nasjonen. Finansiministeren Tito Mbovenis har ved nyhetsbrevets utgivelse ennå ikke holdt sin årlige tale. Ramaphosa synes å være en strateg med langsiktige planer. Utfordringen hans vil være om folket har tålmodighet igjen til å vente på realiseringen av de langsiktige planene Ramaphosa legger opp til.

Kritiske kredittvurderinger

Sør-Afrika har de siste fem årene ligget på grensen til å havne i kategorien «søpplestatus» av kredittvurderingsbyrået Moody. Kredittbyrået anser utsiktene som dårlige. Grunnene er mange. I Sør-Afrika er det om lag 700 (SOE) State-Owned Entreprises. Tre av de største er Trans-Net, South African Airlines SAA, og Escom. Disse tre selskapene er svært dårlig drevet og tapper årlig statskassen for betydelige beløp.

ESCOM kan beskrives nærmest som en nasjonal tragedie, gjennomsyret av korrupsjon og ikke i stand til å levere folket den strøm de trenger. -Alt som kan gå galt har gått galt med Escom, sier Jan Oberholtzer, operative sjef ved Escom. Årsakene til Escoms problemer er mange, og selskapet bremser utviklingen i landet med sine mange strømavbrudd, såkalte Load-sheddings. Industrien fortviler, investeringslysten forsvinner og folket er forbannet.

Sør-Afrika er helt avhengig av sine kullkraftverk. Mellom 70-80 % av all elektrisitet kommer fra kull eller antrasitt. De to nye nye kullkraftverkene er Pumsile og Medupi. De skulle ha levert i full drift fra 2015. Fortsatt er det forsinkelser, begrenset drift og budsjettene er langt overskrevet. Escoms gjeld beløper seg nå til 282 milliarder kroner. Escom er et av de tydeligste eksemplene i Sør-Afrika på hvordan korrupsjon og ujevn kompetanse i ulike samfunnsfunksjoner tapper staten for midler.

Kampen mot korrupsjonen

Siden 2018 har Zondo-kommisjonen, oppkalt etter dommeren Raymond Zondo, avdekket og utredet den omfattende korrupsjonen som utviklet seg i landet, ikke minst under president Zumas regjeringstid. Zondo-kommisjonen opererer med svimlende anslag av beløp som er forsvunnet i løpet av de ti siste år. Dette kalles State Capture, -det store statsranet.

Batohi’s tre store utfordringer

Ramaphosa lovet under sin inntredelsestale i 2019 at han skulle ta opp kampen mot korrupsjon. Dette arbeidet synes å bestå av tre store utfordringer:

  • Ramaphosa møtte en påtalemyndighet som verken hadde kapasitet eller sterkt kompetanse i å håndtere den omfattende og komplekse korrupsjonkultur som landet er oppe i. Det tar naturligvis tid å bygge opp en troverdig og kompetent påtalemyndighet. Shamila Batonhi, (tidligere ansatt i Criminal Court), fikk i februar 2019 den vanskelige oppgaven å restaurere og bygge opp South Africa’s National Prosecuting Authority (NPA). Dette er hennes første utfordring.
  • Batonhi skal dessuten forhåpentligvis «vaske trappene» fra toppen og nedover. Det innebærer at folket venter spent på hvem av de store «korrupsjons-fiskene» som skal tas først. Disse prosessene vil bli initiert i løpet av dette året. Når hun så begynner å forfølge noen av de åpenbart korrupte, vil dette umiddelbart aktivere spørsmål som: Hvorfor nettop han og henne? Er ikke dette en politisk motivert prosess? Er det ANC-folk man vi ta først? Et gammelt ordtak heter: “When you shoot the king, make sure you don’t miss”. Dette er med andre ord Batohis andre utfordring.
  • Kampen mot tiden er den tredje byrde og utfordring Batholi står oppe i. Folket er svært utålmodige, og resignerte. Forventningene er trolig mye større enn hva påtalemyndighetene kan levere. Det er potensielt hundrevis av case å ta tak i, og det er ikke opplagt hun vil lykkes i oppryddingsarbeidet. Det vil i hvert fall ta tid.

Veien videre for Ramaphosa

Ramaphosa har fått løfter om store finansielle investeringer både fra Kina og De Arabiske Emirater. Disse investeringskildene venter imidlertid på en mer radikal kursendring, troverdige prosjekter og betydelige stukturelle forandringer før enn de er villige til å investere. Trolig må Ramaphosa gjøre tiltak som spiltter ANC som parti for å redde økonomien. Spørsmålet er om Ramaphosa vil ta disse tøffe kampene, eller om han gjør det som han alltid har vært god til, – å inngå kompromisser på alle kanter. I så fall ser det ikke lovende ut for Sør-Afrikas økonomi.